Hva vil Klimabrølet? Hva er Klimabrølets Krav?

Vårt mål er at politikerne treffer tiltak slik at vi når 1.5-gradersmålet i tråd med Parisavtalen. Hva som kreves for å nå disse målene, er politikere og fagmiljøer, inkludert IPCC — Intergovernmental Panel on Climate Change, egnet til å svare på.

 

Hva er vår visjon?

Et godt samfunn å bo i, for flest mulig. For oss, og for de som kommer etter oss.

Vi mener at det er på høy tid at vi samler oss, på kryss og tvers av politiske tilhørigheter og samfunnslag, for å vise våre ledere at vi ønsker å nå 1.5 graders målet. Vi ønsker at vår vilje til å bygge et bærekraftig samfunn for å unngå katastrofale klimaendringer blir hørt og respektert, at våre ulike perspektiver og kompetanse til å realisere klimamålet blir benyttet, og at våre ledere fører oss gjennom den forestående nødvendige omstillingen på en modig, inkluderende og troverdig måte.

 

Hva gjør jeg på dagen?

Du trenger bare å møte opp! Utover dette håper vi at så mange som mulig blir med på å sette sitt preg på dagen og på prosesjonen. Om det er gjennom plakater og paroler, om det er gjennom kostymer eller dans, om det er gjennom perfomance-show, musikk, osv.

Du er fri. Kom som du er, inviter hvem du vil.

Se fanen “Markeringen” for mer info.

Hvorfor vente til 30.08 med Klimabrølet?

Timing er avgjørende for at markeringen skal ha maksimal effekt. Ettermiddagen 30.08 er ideelt fordi

    • Kommunevalget er 9 september. Markeringen vil således påvirke valget i vesentlig grad.
    • Vi trenger tid til å legge til rette for en trygg og smidig avvikling av et såpass stort arrangement.  
    • Vi trenger tid til å nå ut bredt i befolkningen. Den tause majoritet må med – folk som vanligvis ikke er med på markeringer, må med.  
    • 2019 er året for store markeringer: Vi er mange som føler på et alvor i klimasaken, og som sitter på gjerdet og venter på en lavterskel anledning til å bidra, uavhengig av partipolitisk tilhørighet.
    • Oslo er Europeisk Miljøhovedstad 2019, hvilket betyr at vi jobber i medvind av pågående initiativer, godvilje og infrastruktur.

Hva skjer etter Klimabrølet?

Det korte svaret er at vi vet ikke. Det lengre svaret er at vi er i gang med å se på muligheter for hvordan vi kan videreføre momentumet vi bygger opp, og hvordan vi kan fortsette å bidra i klimasaken. Om du har noen gode ideer, vil vi gjerne høre.

Hvorfor snakker Klimabrølet nesten bare om politikerne? Det er MYE enkeltpersoner mm kan gjøre i klimasaken!

Mange bidrar på verdifullt vis i klimakampen, med egne, personlige tiltak. Vi er også mange som ønsker å gjøre noe, men som ikke riktig vet hva.

Det vi imidlertid vet, er at klimatiltak som den enkelte utfører, som for eksempel å droppe en sydentur eller spise mindre kjøtt, har begrenset effekt i det store (globale) klimaregnskapet. Mange innser dette, og mister motivasjon til å endre adferd.

Vi vet at felles, strukturelle tiltak må til. Tiltak som gjør at miljøvennlige handlingsalternativer fremstår som så attraktive og så tilgjengelige at hele Norge og hele Norges befolkningen handler miljøvennlig, i tråd med FN’s bærekraftsmål. Dette er nødvendig, dersom vi skal nå våre klimamål.

Så kan det innvendes at det har forsvinnende lite å si, hva lille Norge gjør.

Men, Norge er ikke alene om å ville redusere utslipp. Og det finnes ikke andre løsninger enn at hvert land tar ansvar for utslipp på eget territorium og gjennomfører de tiltakene som må til for å nå sine egne krevende klimamål. Norge har god grunn til å bidra til klimagassreduksjon også andre steder. Effekten av å ligge foran og inspirere andre land, å etablere Norge som et land å lære av i utformingen av en miljøvennlig fremtid, må ikke undervurderes.

I denne sammenheng er det ytterst virkningsfullt at lille Norge yter sitt bidrag. Vi gjennomfører dette ved å gjøre klimagassreduksjon til et overordnet mål for vår politikk.

Må jeg brøle på Klimabrølet?? Jeg liker ikke tanken på å brøle.

Nei.

Ingen må brøle under Klimabrølet, og du akkurat like verdifull og viktig, om du feks står stille eller roper hurra, som om du brøler eller roper. Det at vi samles i et historisk antall, om et felles mål, på tvers av partipolitisk tilhørighet, rett før valget, er i seg selv et kraftig brøl. Eller en kraftig stemme om du vil, eller beskjed til politikerne om at de nå må sette i gang arbeidet med å nå 1.5 graders målet.

Hvorfor kaller dere markeringen Klimabrølet da?

Vi erkjenner alvoret i situasjonen vi befinner oss i: Norge og verden har 11 år på å redusere klimagassutslippene med 50 % og helst 80 %, for å unngå katastrofale klimaendringer. Jobben vi står ovenfor for å oppfylle disse målene, likner ikke noe av det vi har stått overfor tidligere.

Vi må si veldig tydelig ifra om at vi erkjenner alvoret i situasjonen, og gjøre det klart at vi gir politikerne mandat til å lede oss i den nasjonale kjempedugnaden vi står ovenfor. NÅ! Det ligger i sakens natur at mange vil agere på og hente frem noen av sine urfølelser og egenskaper, som redsel, sinne, mot, dyp kjærlighet, i tillegg til uovertruffen handlekraft og lederskap i denne situasjonen. Vi synes derfor at Klimabrølet er en beskrivende tittel.  

Må man være veganer og slutte å fly for å være med på Klimabrølet?

Nei. Vi mener at klimakrisen må løses på systemnivå, og moraliserer ikke.

Folks ulike motivasjoner til å håndtere klimakrisen er verdifulle og viktige, og vi rangere ikke mellom disse: Om det er fordi du er motivert av å etablere konkurransedyktig industri for fremtiden – møt opp på Klimabrølet. Om det er fordi du motiveres av å kjempe for fattige og de meste sårbare – møt opp på Klimabrølet. Om det er fordi du vil ta vare på den vakre naturen som du elsker – møt opp på Klimabrølet! Om det er fordi du er ravende forbanna på politikere og næringslivsledere som har etterlatt oss en gigantisk opprydningsjobb, på tross av at de har hatt kunnskap om klimaendringer i flere tiår – møt opp. Om det er fordi du er redd for og ønsker å gjøre det beste for fremtiden til barna dine – møt opp. Om det er fordi du vil sikre dine muligheter til å kose deg med mat og opplevelser etc. også i fremtiden, innenfor bærekraftige rammer – møt opp. Om det er fordi du vil hindre at hundrevis av millioner av mennesker drives på flukt, av hvilke mange trolig vil søke seg hit – møt opp. Om det er fordi du vil heie frem de som daglig kjemper for klima og miljøsaken – møt opp. Om du vil bidra til bygge et godt og robust samfunn å bo i som tåler tidens tann – møt opp på Klimabrølet den 30.08.2019.

Din stemme er avgjørende.

Hvor har dere det fra, at det er viktig å mobilisere for å nå klimamålene?

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn dette, vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. I avtalen forpliktet landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader.

Norske klimagassutslipp har imidlertid økt siden 1990. Med dagens utslipp, og nåværende og planlagte tiltak, når vi ikke klimamålene. Vi styrer mot farlige, ukontrollerbare klimaendringer.

De fleste markeringer eller miljøorganisasjoner, er - eller ender opp - i venstrsidas fold. Hvordan kan Foreningen Klimabrølet garantere at foreningen og markeringen den 30.august forblir partipoltisk uavhengig?

Den britiske konservative politikeren John O’Sullivans første lov lyder: “All organizations that are not actually right-wing, will over time become left-wing”. Vi er enige i at det er en risiko for at Klimabrølet kan “drive mot venstre”. Risikoen reduseres ikke av det faktum at venstresida er mer frempå i klimadebatten, enn høyresida. 

Klimabrølet nsisterer imidlertid på at klimakrisen angår oss alle, og at vi kun løser den  ved å samle oss om en nasjonal plan for å nå klimamålene. Her må alle med: bønder og byfolk, rød og blå, minstepensjonist og millionær, ung og gammel, østkant og vestkant også videre. 

Vi kan helt sikkert redusere våre klimagassutslipp en hel del ved å fortsette i dagens spor: der venstre- og høyresida er meningsmotstandere og konkurrerer om makt. Men for å iverksette de svært ambisiøse tiltakene som må til for å redusre klimagassutslipp ihht Parisvatalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5 graders, må et annet modus til. Vi må samle oss. 

Vi skal forsvare denne samlende tilnærmingen, som vår viktgste verdi. 

Under Klimabrølet den 30.08, ser vi for oss en fargerik prosesjon med korpsfaner, bedriftslogoer og plakater som representerer alle mulige foreninger og grupper. Vi legger oss ikke opp i hva de ulike deltakerne skriver på sine plakater. Det fiinnes ulike forståeser for hva som er de rette tiltkaene for å nå klimamålet, og vi ønsker å samle og synliggjøre disse, under vår felles parole. 

I Klimabrølets historie er det politikerne og fagmiljøene som er ekspertene, som besitter de redskaper som er nødvendige for å nå 1.5 graders målet. Fra Klimabrølets ofisielle hold, og fra scenen, vil vi derfor kun ha apeller som reflekterer vår uavhengighet, og vår påstand om at politikerne må treffe tiltak slik av vi når 1.5 graders målet. Dette impliserer åpenbart at det må gjrøes mer enn hva som gjøres i dag, men nøyaktig hva, overlater vi til politikerne. 

Forøvrige vil all annen eventuell aktivitet på dagen balanseres, slik at dagen oppleves som inkluderende og partipolitiske uavhengig.

Vi driver også en særskilt rekruttering av næringsliv og næringslivsorganisasjoner, som tiltak for å få på banen, personer og aktører som ofte assosieres med eller tilhører Høyre-siden.