Hva var resultatet av Klimabrølet 2019?

  • Norgeshistoriens største klimamarkering: 30 000+ brølende i Oslo, 30 000+ i resten av landet
  • Økt politisk handlingsrom: politikere fra hele det politiske spekteret, jubler for mot og mandat til å iverksette langt tøffe klimatiltak.
  • Vår tids viktigste sak: Klimasaken ble viktig i kommunevalget 2019, og seilte for første gang opp som den viktigste saken for velgere i 2020. 
  • Vitamininnsprøyting i bærekraftsarbeidet: Utallige aktører i det private og det offentlig, taktet opp bærekraftsarbeidet i kjølvannet av Klimabrølet 
  • “Klimabrøl”ble årets nyord 2019, og Foreningen Klimabrølet vant Oslos Miljøpris i kategorien “frivillig forening”

Hva skjer i år?

Vi skal lage verdens lengste brøl, for klima og natur. I mars starter vi. Fra da kan du spille inn ditt brøl på klimabrølet.no. 

Fra 3 september, vil ditt brøl, sammen med alle andre brøl spilles av og vises i fire år – gjennom en hel stortingsperiode – gjennom en kunstinstallasjon og på nett.

Du er ikke en dråpe i havet men ringer i vann – og viktigere enn noen gang – så få med deg familie og venner og kolleger:

Bli med og lag verdens lengste brøøøøøøøøøøøøl!

Hva er målet deres?

Målet vårt er at politikerne treffer tiltak slik at vi kan begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og sikre mer natur. Dette er i tråd med Parisavtalen og Det nternasjonale naturpanelets (Ipbes) anbefaling. Hva som kreves for å nå disse målene, er politikere og ledende internasjonale og nasjonale fagmiljøer, egnet til å svare på.

Begrense global oppvarming “og sikre mer natur”?

Vi står midt i to fundamentale miljøkriser: klimaendringer og tap av natur. Det at arter utryddes og natur bygges ned, er en like stor trussel for menneskeheten som klimaendringer. Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter skjer nå i et tempo vi aldri har sett før.

Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) peker i sin globale utredning på at en million arter er truet av utryddelse og at natur og økosystemer forfaller over alt i verden. Det er alvorlig fordi naturen og artene skaffer oss alt vi trenger for å leve – som rent vann, ren luft, mat, materialer og medisiner.

Naturareal er også i sterk nedgang i Norge, med tap av biologisk mangfold og utslipp av klimagassutslipp som konsekvenser. Samtidig bidrar norsk etterspørsel etter mat og andre produkter til tap av naturareal andre steder i verden. Uten en fundamental endring i måten vi forvalter jordas ressurser vil vi verken kunne løse klimakrisen eller oppfylle FNs bærekraftmål.

Hva må gjøres for å oppfylle klima- og naturmålene?

Vi er ikke klima- og miljøeksperter, det er det andre som er. Vårt ønske er å løfte frem disse stemmene, og gi mot og mandat til politikere til å gjennomføre nødvendige tiltak innen samtlige samfunnssektorer, for å nulle utslipp og sikre mer natur. Vi er imidlertid inneforstått med at det er nødvendig med såkalte transformative endringer: “En bærekraftig nåtid forutsetter grunnleggende og systemgjennomgripende endringer, teknologisk, sosialt og økonomisk, inkludert nye paradigmer, mål og verdier”.

Omlegging fra lineær- til sirkulærøkonomi, er et godt eksempel på transformativ endring!

Bærekraftig nåtid?

Det er ingen tid til å vente. Når artene forsvinner, så er de borte. Når temperaturen stiger, er det uhorvelig dyrt og vanskelig å senke den. Skal vi klare å ta vare på umistelige verdier er det er kraftige tiltak og bærekraft – NÅ – som gjelder.

Hvordan bidrar Klimabrølet til å oppfylle klima- og naturmålet?

De folkevalgte er avhengig av støtte og samhold i befolkningen, for å gjennomføre modige og langsiktige tiltak. Klimabrølet bidrar til å bygge oppslutning og samhold, ved å tilby en enkel, morsom og effektiv måte å engasjere seg på, for de mange som føler på et alvor i klimasaken, men som av ulike grunner ikke har kommet ordentlig på banen enda.

Hvor har dere det fra, at det er viktig å bygge oppslutning og mobilsere for å nå klimamålene og sikre mer natur?

Situasjonen er forvirrende: Det meste oppleves som normalt, men over tre fjerdedeler av insektene har forsvunnet i Europa, permafrosten har begynt å tine og korallrevene har begynt å dø. Klima- og naturkrisen skjer nå.

Situasjonen er alvorlig, men vi har fortsatt en mulighet til å bygge et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv, et robust velferdssystem, tillit og trygghet. Det er imidlertid helt avgjørende at vi, på vår vakt, begrenser oppvarmingen til under to grader og gir mer tilbake til økosystemene. 

Hvordan?

Næringslivet står klare, det meste av teknologien er på plass og politikerne vet hva som må gjøres. Samtidig er det krevende prioriteringer som må til, og langsiktig, klok tenkning tilsidesettes for kortsiktig gevinst og resultater ved neste valg. Det som mangler – peker ekspertene på – er bred folkelig oppslutning, for å gi våre folkevalgte handlingsrom til de modige tiltakene som må iverksette på vegne av oss alle – nå!

Hva er deres visjon?

Vår visjon er en vinn-vinn-verden: et godt sted å bo, for oss og for de som kommer etter oss. 

Alt vi mennesker er avhengige av – enten det er økonomiske eller frie goder – kommer til sjuende og sist fra naturen og et levelig klima. Og nå må vi samle oss for å løse klima- og naturakrisen, den største utfordringen menneskeheten har stått ovenfor. 

Heldigvis ser vi at krisen utløser det beste i oss. Kreativitet og skaperkraft. Lysten til å yte ekstra innsats. Omtenksomhet. Samhold.

Engasjementet i 2019, vitnet om dette. Klimabrølet og utallige andre initiativer, viste at klimakrisen samler oss om å ta vare på det aller viktigste vi har: 

Trygghet – for kun en verden der mennesker lever i harmoni med naturen, og der vi klarer å holde global oppvarming til godt under to grader, er en trygg verden.

Krisen samler oss til å investere i og sikre konkurransedyktige og bærekraftige arbeidsplasser, langt inn i fremtiden.

Den samler oss til å gjøre det vi må – nå – for å sikre et solid og solidarisk velferdssystem, også for de som kommer etter oss.

Og klima- og miljøkrisen forener oss, i vår dype kjærlighet til – og ufravikelige avhengighet av – naturen.

Hvorfor snakker Klimabrølet nesten bare om politikerne? Det er MYE enkeltpersoner mm kan gjøre i klima- og miljøsaken!

Ja, du har helt rett. Du er viktigere enn du tror. Våre individuelle valg er alle bidrag, ikke minst gjennom å påvirke våre holdninger som igjen gir politikere og næringsliv handlingsrom til å gjennomføre de store grepene som er helt nødvendig. Ikke minst er våre handlinger viktige i form av hvordan de virker på andre. Mange bidrar således på verdifullt vis, med egne, personlige tiltak, og stadig flere bedrifter tar massive grep for å redusere sitt avtrykk. Vi mener imidlertid at det viktigste vi kan gjøre nå, er å mobilisere for strukturelle endringer. Vi må gi politikerne støtte til å treffe de grunnleggende og gjennomgripende tiltakene som må til. Tiltak som gjør at miljøvennlige handlingsalternativer fremstår som så attraktive og så tilgjengelige at hele Norge og hele Norges befolkning handler miljøvennlig, i tråd med FN’s bærekraftsmål.

Men det har uansett forsvinnende lite å si hva lille Norge gjør?

Heller ikke Norge er en dråpe havet, men skaper ringer i vann. Og Norge er ikke alene om å ville føre en mer miljøvennlig politikk. Og det finnes ikke andre løsninger enn at hvert land tar ansvar for utslipp på eget territorium og gjennomfører de tiltakene som må til for å nå sine egne krevende klimamål. Effekten av å gå foran som et foregangsland som inspirerer andre, å etablere Norge som et land å lære av i utformingen av en miljøvennlig fremtid, må  ikke undervurderes. Se f.eks. hvordan Norge allerede har inspirert andre land med sine panteordninger og Co2 budsjett. I denne sammenheng er det ytterst virkningsfullt at lille Norge yter sitt bidrag. Videre er det av avgjørende betydning, at Norge bruker sin stemme i alle relevante internasjonale fora, til å inspirere andre land til å iverksette kutt.

Må jeg brøle? Jeg liker ikke tanken på å brøle!

Hva i alle dager er poenget med å brøle? Det er et godt spørsmål. Hvordan løser vi klima og naturkrisen er et annet spørsmål. I følge oss henger disse to spørsmålene sammen. Ikke brøl før du er enig. Les heller med lupe:

Det å brøle er knyttet til vårt forsvars- og engasjementssystem. Vi brøler for å skremme vekk noe som er farlig, for å varsle andre, for å tilkalle hjelp og for å heie frem endring. 

Visste du at publikum på en fotballkamp regnes som den 12 spiller på banen? Det er en enorm fordel å spille på hjemmebane om du har hele supporterklubben i ryggen. Tror du ikke det samme gjelder for politikerne som jobber for modig klima og naturpolitikk, for næringsliv som våger å satser på bærekraftig produksjon og varer ? Vi tipper de har godt av at det runger brøl gjennom hele landet. 

Og vi tror vi har godt av det selv. Psykologisk er mye lettere for oss å forholde oss til alvor når vi opplever at vi står sammen med mange andre. Det viktigste i alvorlige situasjoner å oppleve at det man erfarer blir tatt på alvor og at man får mulighet til å påvirke sin situasjon. Da kan vi blir svært kreative og handlekraftige. 

For å komme dit må vi våge å forholde oss til klima og naturkrisen emosjonelt, ikke bare med en intellektuell avstand. De aller fleste av oss er enige i at det er viktig å nå FNs klima- og naturmål. Men dette forblir for mange kun en intellektuell erkjennelse. Om ikke følelsene er koblet på, så får vi ikke noe gass. Følelsene er vårt motivasjonssystem som forteller oss om våre behov og om hva som er viktig for oss. Vi er på vårt aller klokeste når vår fornuft og våre følelser samarbeider. Og et brøl engasjerer forbi det intellektuelle. Bare prøv, jeg tipper det vil gjøre noe med deg om du lar deg selv brøle, uansett hvilken sak det skulle være for. 

Men det å brøle krever litt mot. Om vi ikke har et aggresjonsproblem, er i en akutt fare, på en konsert eller på en idrettsarena, så vil det å brøle oppleves som utenfor komfortsonen for de fleste av oss. Og da kan det bli fristende å heller se på det som litt teit? Som det jo er på mange vis. På den annen side. Skal vi klare dette grønne skiftet,  er det helt nødvendig at vi alle våger oss utenfor komfortsonen, at vi våger å la oss bli beveget, at vi våger å prøve noe nytt, at vi våger å ta sjansen på å feile og ikke minst at vi våger å ta sjansen på å lykkes. Det viktige er ikke om du brøler høyt, du kan gjerne brøle stille, om du hører det selv. Men ikke vær så redd for å bevege deg utenfor komfortsonen. Det er der magien skjer. Det er dit vi skal.

Må man være veganer og slutte å fly for å være med på Klimabrølet?

Nei, det er mange måter vi kan bidra og vise oppmerksomhet og engasjement ift natur, miljø og klima. Folks ulike motivasjoner for å engasjere seg i klimakrisen og bevaring av naturen er verdifulle og viktige, og vi rangere ikke mellom disse: Om det er fordi du er motivert av å etablere konkurransedyktig industri for fremtiden – brøl! Om det er fordi du motiveres av å kjempe for fattige og de meste sårbare – brøl! Om det er fordi du vil ta vare på den vakre naturen som du elsker – brøl! Om det er fordi du er ravende forbanna på politikere og næringslivsledere som har etterlatt oss en gigantisk opprydningsjobb, på tross av at de har hatt kunnskap om klimaendringer i flere tiår – brøl! Om det er fordi du er redd for og ønsker å gjøre det beste for fremtiden til barna dine – brøl! Om det er fordi du vil sikre dine muligheter til å kose deg med mat og opplevelser etc. også i fremtiden, innenfor bærekraftige rammer – brøl! Om det er fordi du vil hindre at hundrevis av millioner av mennesker drives på flukt, av hvilke mange trolig vil søke seg hit – brøl! Om det er fordi du vil heie frem de som daglig kjemper for klima og miljøsaken – brøl! Om du vil bidra til bygge et godt og robust samfunn å bo i som tåler tidens tann – brøl.

Hvorfor vente til 3. september med Klimabrølet 2021?

Vi lanserer innspilling av brøl allerede i mars 2021, for å påvirke politikken som spikres på landsstyremøtene som avholdes gjennom våren.

Valgdagen er 13. september, og ved å avholde markering 10 dager før med et brøl som deretter varer i fire år – mener vi at at engasjementet vårt får stor effekt

De fleste markeringer eller miljøorganisasjoner, er - eller ender opp - i venstresidas fold. Hvordan kan Foreningen Klimabrølet garantere at dere forblir partipolitisk uavhengig?

Klimabrølet insisterer på at klima- og naturkrisen angår oss alle, og at vi kun løser den ved å samle oss for å nå klimamålene.

Vi kan helt sikkert redusere våre klimagassutslipp en hel del ved å fortsette i dagens spor: der venstre- og høyresida er meningsmotstandere og konkurrerer om makt. Men for å iverksette de svært ambisiøse tiltakene som må til for å redusere klimagassutslipp iht Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, samtidig som vi sørger for å bevare mest mulig natur, må et annet modus til. Vi må samle oss. 

Derfor har vi ikke konkrete meninger om hvilke tiltak som skal til. Vi ønsker å løfte frem de krevende diskusjonene og støtte politikere og næringsliv som jobber for å fremme modige tiltak, uavhengig av politisk ståsted.

Hvorfor brøle i 4 år?

I 2019 lagde vi Norgeshistoriens største klimamarkering, med til sammen 60 000 oppmøtte i hele landet. I år bygger vi på arven og forsøker å lage den lengste markeringen. Vi skal brøle oss gjennom en hel stortingsperiode, for å daglig minne de folkevalgte på hva som står på spill, og at de har bred støtte i å iverksette visjonære og til tider upopulære tiltak for en grønnere politikk.

Hva skal dere bruke brølene til?

Brølene vil vises i en kunstinstallasjon som vil ha premiere foran Stortinget 3. september og flyttes videre til andre steder i inn og utland de neste 4 årene. De vil også rulle i 4 år på Klimabrølet.no

Hva skal Klimabrølet gjøre med pengene dere samler inn?

Klimabrølet er tuftet på frivillighet. Vi trenger likevel penger til utforming av kunstinstallasjon, til markedsføring, organiseringen av ulike klimabrølmarkeringer og til å dekke det daglige brød – eller var det brøl – til de av oss som jobber fulltid i prosjektet.

Se her for budsjett 2020. 

Se her for regnskap 2019.